“For sale: baby shoes, never worn.”
Ernest Hemingway skal visstnok ha sagt at denne berømte novellen på bare seks ord var et av de beste, kanskje det aller beste litterære arbeid fra hans hånd. Den påstanden kan selvsagt diskuteres, men knapt at Hemingway var en av de fremste novelleforfattere i forrige århundre, selv om romanene hans er mer kjente. Kanskje var det i novellene mesterskapet hans ble aller tydeligst.
Den klassiske novellen er det konsentrerte uttrykket, der det viktigste ikke står på linjene, men mellom dem. Novellen er ikke en kort roman, selv om den engelske novellaen tenderer i den retningen. Der romanen kan vide seg ut, ta omveier, fortape seg i digresjoner og sidehistorier, med underteksten i varierende grad til stede, er novellen langt strammere. De formale krav stiller forfatteren overfor betydelige utfordringer, men som med all frihet: Den er mest potent når den blir rammet inn; et paradoks som alltid er fascinerende å reflektere over.
Norge er ikke novellenes land, selv om vi har hatt og fremdeles har fremstående novellister. Her i steinrøysa skygger romanen for andre litterære uttrykk. En middelmådig roman vil gjerne ta oppmerksomheten bort fra en glitrende novellesamling. Slik er situasjonen heldigvis ikke over alt. Vi kan bare se til USA, der mange av de fremste skjønnlitterære prosaistene er novellister. Enkelte har stilt spørsmål om ikke den konsentrerte novellen, langt kortere enn de stadig mer omfangsrike romaner, kan være et litterært uttrykk mer interessant for det travle mennesket med knapp tid?
Noveller har alltid tiltrukket meg som forfatter, og jeg har satt pris på å bevege meg kreativt innenfor de stramme rammene. Når jeg nå publiserer min andre bok under pseudonym, er det naturlig å la en novellesamling følge på romanen Gateskrift fra i fjor. På denne måten tydeliggjøres også en linje bakover i forfatterskapet, før det ble signert av pseudonymet Q; her finnes altså en kontinuitet.
Fem noveller inneholder samlingen Det er nok nå. Forlaget mener at leserne vil møte mennesker i avgjørende og skjøre livsøyeblikk, der det meste plutselig står på spill. Jeg tror den beskrivelsen er riktig. Og under alle de fem historiene ligger noe felles, men hva dét er blir ikke fortalt gjennom mitt tastatur.
Jeg ønsker god lesning!
